Feiring av liv og død: Hjertet av Mexicos tradisjoner for De dødes dag.

I utkanten av Mexico City er det midnatt, og San Gregorio-kirkegården er full av liv og lyd. Lyden av mariachi-musikk fyller luften mens familier pynter gravene til sine kjære med levende lys, oransje cempasúchil-blomster og deres favorittgodteri.

Hvert år på denne tiden feirer Mexico de dødes dag. Familier samles på kirkegårder over hele landet 1. november for å minnes sine døde, akkurat som deres forfedre har gjort i århundrer.

I små samfunn som dette handler det også om å bevare kjernen i tradisjonene deres, ettersom feiringer i større byer i økende grad har blitt preget av masseturisme. Antonio Meléndez, 58 år gammel, sier: «Vi bevarer vår tradisjon, en del av vår arv som min mor ga videre til meg. Vi kan ikke la den gå tapt.»

De dødes dag kan spores tilbake til gamle urbefolkningskulturer, som organiserte fester når noen døde for å lede dem til det neste livet. De la ut mat på altere for å gi dem næring på reisen, ifølge den meksikanske regjeringen.

I San Gregorio-kirkegården bærer eldre kvinner enorme bunter med oransje blomster, dødens ikoniske blomst. Noen familier gråter i hverandres armer, mens andre sitter alene ved sine kjæres graver i stillhet, og mange drikker mezcal og forteller historier om sine familiemedlemmer.